Lukk vindu WindowTitle
WindowContent

Dokumeninformasjon

Menneskerettighetstema

Sivile og politiske rettigheter

Vernet om privatliv og familieliv

Dok.navn: Utredning om datalagring og menneskerettighetene,2015
Dok.type: Høringer/NOU
Utgiver:
Publisert:
Off.gjort:
Copyright: No
Dok.status: Published
Type høring: Review: Institution, policy, event(s)

Dokumentforhåndsvisning

No appropiate plugin to display the content was found.
You may instead download it from here:
http://54.77.45.169/wfiles/MTEuMDMuMTYuMTMuNTAuMDZVdHJlZG5pbmcgb20gZGE=.pdf

Kommentarer

Utredning om datalagring og menneskerettigheter

En utredning om datalagring og menneskerettigheter ble 1. oktober 2015 overgitt til Justis- og beredskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet.

Et hovedformål med utredningen var å undersøke hvilke tilpasninger det kan være nødvendig å foreta for at en endringslov om datalagring vedtatt i 2011 (lagringsloven) skal kunne tre i kraft, uten at Norge krenker sine menneskerettslige forpliktelser. Bakgrunnen for utredningen var at EU-domstolen har konkludert med at datalagringsdirektivet er ugyldig fordi det strider mot retten til privatliv og retten til personvern.

Lagringsloven pålegger ekomtilbydere å lagre trafikk-, lokasjons-, og basestasjonsdata i seks måneder. Dette er data som genereres ved bruk av fasttelefon, mobiltelefon, internettelefoni, internettaksess og e-post. Videre gir loven rett til utlevering i etterforskingsøyemed dersom det foreligger skjellig grunn til mistanke om straffbare forhold innenfor visse strafferammer.

Lagring av data utelukkende med formål om å bekjempe og oppklare mulige straffbare handlinger ble i utredningen karakterisert som en form for overvåkning.

I utredningen ble det lagt til grunn at loven gjør et inngrep i borgernes grunnleggende rettigheter, først og fremst retten til privatliv og korrespondanse etter EMK artikkel 8. Utrederne mente at det ikke vil kunne utelukkes at de personvernmessige betenkelighetene ved overvåkningselementet var så fremtredende og tungtveiende at lagringen ikke vil kunne anses som nødvendig i et demokratisk samfunn, uansett hvordan loven begrunnes eller utformes. Ivaretakelsen av retten til en rettferdig rettergang og vernet om ytringsfriheten ble også trukket frem som utfordringer ved lagring av kommunikasjonsdata som har beskyttelse mot å bli brukt i politiets arbeid.

Utredningen konkluderte med at det var tvilsomt om regler om datalagring vil la seg forene med EMK. Dersom forutsetningen er at datalagring generelt vil være i overensstemmelse med EMK, må lagringsloven endres på en rekke punkter.

Tags: Right to private life and family life