Lukk vindu WindowTitle
WindowContent

Dokumeninformasjon

Menneskerettighetstema

Diskriminering

Kjønn

Sårbare grupper

Kvinner

Norsk lov

Likestillingsloven

Arbeidsmiljøloven

Dok.navn: Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse om diskriminering av kvinnelig ansatt i brannvesen, 2015
Dok.type: Ombudene
Utgiver:
Publisert:
Off.gjort:
Copyright: No
Dok.status: Published
Ombudsmennene: LDO
Type dokument: Case
Saksnummer: 14/1303

Dokumentforhåndsvisning

No appropiate plugin to display the content was found.
You may instead download it from here:
http://54.77.45.169/wfiles/MTEuMDMuMTYuMTIuNTEuMjNMRE8gLTE0LjEzMDMgS3Y=.pdf

Kommentarer

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse om kvinnelig ansatt i brannvesenet

Likestillings- og diskrimineringsombudet avga 9. mars 2015 uttalelse i sak med spørsmål om brudd på ulike bestemmelser i likestillingsloven av 2013.

Kvinnen A klaget over diskriminering og trakassering i praksis og arbeidsforhold som tilkallingsvikar i brannvesenet. A opplyste at hun ble utsatt for seksuell trakassering av en overordnet, og hevdet at ledelsen bagatelliserte hendelsene og motarbeidet henne over tid. I forbindelse med varslingen mente hun å ha blitt utsatt for gjengjeldelse. Videre klaget hun over at hun hadde blitt forskjellsbehandlet fordi hun ikke hadde tilpasset verneutstyr eller garderobe for utrykning.

Ombudet tok først stilling til om brannvesenet hadde oppfylt plikten til å forebygge seksuell trakassering og trakassering på grunn av kjønn etter likestillingsloven § 25. Brannvesenet hadde ingen egne rutiner for saker om seksuell trakassering og håndterte saken etter vanlige HMS-prosedyrer. Ombudet fant at dette ikke var tilstrekkelig, og uttalte at det kreves at brannvesenet etablerer egne rutiner for å forhindre at lignende problemer oppstår i fremtiden. Det ble påpekt at kravene til arbeidsgiver måtte skjerpes i tilfeller hvor det hadde vært problemer med trakassering.

Det ble så vurdert om brannvesenet hadde forsøkt å forhindre trakasseringen etter likestillingsloven § 25. Ombudet så det som kritikkverdig at brannvesenet ikke hadde et støtteapparat for klager, men pekte samtidig på at oppfølging ikke var kjernen av bestemmelsen. De iverksatte tiltakene, blant annet en advarsel og degradering av personen som hadde trakassert, ble derfor ansett som tilstrekkelige.

Ombudet gikk så over til å vurdere om A hadde blitt utsatt for ulovlig gjengjeldelse i strid med likestillingsloven § 9, ved at hun ble nektet å delta på grunnkurs samme høst som hun varslet om seksuell trakassering. Ombudet mente det forelå en årsakssammenheng mellom varslingen og den ugunstige behandlingen. Brannvesenet hadde ikke sannsynliggjort at det var andre årsaker enn gjengjeldelse som lå til grunn for den ugunstige behandlingen. Det ble derfor lagt til grunn at klager hadde blitt utsatt for ulovlig gjengjeldelse.

Ombudet tok deretter stilling til om brannvesenet hadde diskriminert A ved at hun ikke hadde fått tilpasset verneutstyr eller garderobe for utrykning. Ombudet mente det var uforsvarlig at brannvesenet hadde brukt over ett år på å gi henne tilpasset vernetøy, og det var særlig kritikkverdig at det var en arbeidsulykke som til slutt førte til at utstyret ble anskaffet. For ombudet var det ikke tvilsomt at hun ble dårligere stilt enn sine mannlige kollegaer når det gjelder garderobeordningen. Det forelå derfor diskriminering.

Til slutt vurderte ombudet om utsagn på e-post fra As sjef til en kollega var trakassering i strid med likestillingsloven § 8. Ombudet uttalte at maktforholdet mellom partene kan ha betydning for om atferden er trakasserende eller ikke. På bakgrunn av det skjeve maktforholdet og selve utsagnet, fant ombudet at engangsuttalelsen var tilstrekkelig til å utgjøre trakassering i strid med likestillingsloven § 8.

Tags: Sex, Women, Likestillingsloven, Arbeidsmiljøloven